Ta vare på troen

Hvilket kall har Gud til familien: Far, mor og barn?

Vi bekjenner troen på en treenig Gud: Fader Sønn og Hellig Ånd. I denne episoden av podkasten Ta vare på troen samtaler Sakarias Ingolfsson med Endre Stene, forsamlingsleder i Namsos Misjonsforsamling og lærer på Fjellheim bibelskole, om temaet Hvem er Gud Fader? Vi snakker om hvem han er, hva han har gjort for oss, og prøver å svare på et par innvendinger: Hvorfor kaller vi Gud for nettopp far? og hvordan kan Gud være både god og allmektig, når vi ser så mye ondt i verden?

• Med Den første trosartikkel sikter vi til den første delen av trosbekjennelsen, som handler om Gud Fader: "Jeg tror på Gud Fader allmektig, himmelens og jordens skaper".
• Med Den naturlige åpenbaring sikter vi til at alt som eksisterer, vitner med sin eksistens om at noen har skapt det. En kan derfor, med naturen som kilde, trekke den slutningen at naturen er skapt, at det derfor er en skaper, og at vi står ansvarlig for ham.
• I motsetning til den naturlige åpenbaringen er Den spesielle åpenbaring et begrep for den delen av Guds åpenbaring, som er nedtegnet i Bibelen. Denne åpenbaringen inneholder all sannhet som er nødvendig til å kjenne Gud, og bli frelst i troen på Jesus.

1 Mosebok 1:1

I begynnelsen skapte Gud himmel og jord

Salme 17:15

Jeg skal i rettferdighet få se ditt åsyn. Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av din skikkelse.

Hebreerbrevet 1:3

Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye

1 Mosebok 1:29

Og Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som sår seg over hele jorden, og hvert tre med frukt som setter frø. Det skal være føde for dere.

1 Mosebok 9:3

Alt som rører seg og lever, skal være til føde for dere. Likesom jeg ga dere de grønne plantene, gir jeg dere alt dette.

5 Mosebok 29

Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, for at vi skal holde alle ordene i denne loven.

Vi snakker med Ragnar Andersen om Philipp Melanchthon og hans innflytelse under reformasjonen

Ordet salvelse er et av disse ordene som en kan høre i kristne miljøer, og som har en helt egen betydning der. Normalt dreier det seg ikke om konkret salve, som fuktighetskrem til hendene, men det handler om noe åndelig. Mer konkret kan det variere hva man legger i begrepet, og det kan være alt fra å bekrefte noe som et gode til å nærmest guddommeliggjøre enkelte predikater og ledere. For ordet har sin bakgrunn i skriften, og finnes både i det gamle og det nye testamente. Og det er nettopp det vi skal bruke tid på i dette programmet. Vi har med oss Kunt Kåre Kirkholm, førsteamanuensis ved Fjellhaug internasjonale høgskole, hvor han underviser i bibelske språk og gammeltestamentlige tema.

Det hebraiske ordet Masha betyr å salve. Messias er avledet fra dette ordet, og på gresk oversettes det Kristus. Mennesker ble salvet som innvielse til tjeneste

• Konger ble salvet til tjeneste. De mest konkrete eksemplene er salvelsen av først kong Saul, og senere også kong David. Begge ble salvet av profeten Samuel, i Herrens navn. Det vil si: Av Herren selv. Se sitat nedenfor (1 Sam 10:1-2)
• Prester. Aron og sønnene hans skulle salves til tjeneste. Se sitat nedenfor (2 Mos 30:30)
• Profeter. Et konkret eksempel er profeten Elias som får bud om å salve profeten Elisja som sin etterfølger. 1 Kong 19:16. Jehu, sønn av Nimsji, skal du salve til konge over Israel, og Elisja, sønn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet etter deg Se også Salme 105:15 (sitert nedenfor)

I 2 Mos 30:22-33 beskrives hvordan salvingsolje skulle blandes og brukes. Vi gjengir deler av teksten her:

Ligneelsen om den barmhjertige samaritaner finner vi i Luk 10:25-37. Når presten og levitten går forbi mannen, kan dette ha en "gyldig" grunn. Ved å hjelpe ham kunne de risikere å bli urene, og ikke være i stand til å utføre sin tempeltjeneste. Samtidig er denne gyldige grunnen ikke en unnskyldning til å overse sin neste i nød. Kjærlighet til Gud kan ikke kobles vekk fra kjærlighet til nesten.

Samuel : Nå har HERREN salvet eg til fyste over sin eiendom.... Når Saul, og senere David ble salvet til konge over Israel var det profeten Samuel som utførte salvelsen. Likevel skjedde den i Herrens navn, og derfor var det Herren som egentlig salvet dem til konge. Dette fremkommer tydelig i salvelsen av Saul:

På samme måte er det med dåpen. Den skjer i den treenige Guds navn, og slik er det den treenige Gud som egentlig døper. Matt 28:19

Etter at David ble salvet til konge, og før han tok imot tronen, måtte han en tid leve på flukt fra kong Saul. Flere ganger i løpet av denne tiden fikk han anledning til å ta livet til kong Saul. Men David anerkjenner at det ikke er hans plass, til trass fro Guds dom over Saul. Det er Gud som gir og Gud som tar. Derfor vil David ikke legge hånd på Herrens salvede. 1 Sam 26:8-11

Matt 1:1 viser noe av forventningene i begrepet Messias er en forventning av at han skal være en Konge.

Samtidig ser vi også at Jesus fremstår som profeten og presten.

Den kristne kirken har helt fra begynnelsen bekjent sin tro ved å sammenfatte det som står i skriften i mindre, faste formuleringer. Noen slike formuleringer er blitt skrevet ned som bekjennelsesskrift, og blitt en del av kirkens arv. I dagens episode snakker vi med Kenneth Ellefsen, høgskolelektor på Fjellhaug Internasjonale Høgskole om bekjennelsesskriftene.