Relasjonspodden

"Stine" har vært alene med tre barn, og har vært vant til å ha kontroll på alt. Nå har de flyttet ut, hun har en kjæreste som hun vil satse på men er livredd for å slippe kontrollen og ta imot hjelp. Hun føler at det er en redsel som sitter i kroppen og gjør at skuldre og nakke stivner.

Fastlegen er veldig lite lydhør og lytteren vår er nesten redd for å komme dit med problemene sine. Nå er hun i konstant beredskap og kaos, med en svært syk mor, og gamle, uheldige mønstre banker på. Men særlig mye hjelp å få fra legen er det ikke.

"Stine" er lei av at mannen hennes til stadighet rakker ned på henne i sosiale settinger. Han lirer av seg ting som: "nei ikke rydd etter dere, jeg har kjerring til slikt" og "nå forlanger hun at vi skal male huset". De har vært gift i 20 år, og han snakker nedsettende om henne til gjester, barnebarn og de som måtte være tilstede. Når de er alene er han grei igjen. Hva er det som gjør at han holder på sånn?

"Stine 27" synes relasjoner er vanskelig fordi hun tiltrekker seg folk som har det vondt og vanskelig. Hun oppleves nok som en trygg person som har gode råd, men nå er hun LEI av at folk melker henne for alt det er verdt. Hun lurer på om det er vanlig å miste empatien overfor venner som klager og maser.

I venninnegjengen på 7 er det bare de samme 3 som drar lasset når det kommer til å invitere til ting, fikse mat, organisere det sosiale osv. Og spesielt en av venninnene bidrar aldri, kommer alltid for sent, betaler ikke og er i tillegg ganske krevende når hun først er tilstede. "Oslo Stine" spør: "Vil bare høre dere drøfte problemstillingen - hva ville dere gjort?"

"Stine" skjønner ikke en dritt! Hun har en super kjæreste som hun planlegger fremtiden med, men så dukker en toxic ekskjæreste opp på en fest, og hun mister all fornuft. Klarer til og med å si at hun elsker ham, noe hun for all del ikke gjør. Hva er det som skjer?

Etter et langt ekteskap, med et par pauser i årenes løp, viser ikke ektemannen til "Stine" særlig begeistring for forholdet. Så da hun møtte en mann som så henne ble hun raskt betatt, og veien til sengehalmen var kort. Han er også gift, og vil ikke gå fra kona si. Nå føles det som en real kjærlighsetssorg, og at alt er kaotisk.

Kjæresten til "Stine" viser seg kanskje ikke å være en hun kan lene seg på når livet butter imot. Det føles utrygt å være uenig med ham, og han stiller ikke opp når hun er lei seg. Er det han hun skal dele livet sitt med?

Forholdet startet med svik og bedrag, og har egentlig fortsatt i samme banen. "Stine" har gjort det slutt med mannen hun elsker og hadde planlagt å leve livet sitt sammen med. Hun ble tvunget til å velge mellom ham og sin egen selvrespekt. Men har hun tatt riktig valg?