12 - Skarre "r"

05/04/20 • 6 min

1 Listener

Lær norsk nå!

E-mail: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/12-skarre-r/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

In Norwegian, the "r" is usually pronounced as a rolling sound, voiced alveolar trill. For many learning Norwegian, maybe especially people from English-speaking countries, this "r" can be a bit hard to pronounce. Luckily, there is another way of pronouncing the "r" in Norwegian, which is the "skarre r", or the same "r" that is used in for example German and French. This "r" is normal in the Southern and South-Western part of Norway. We will examine this "r" in Norwegian more closely in this episode.

Som oftast blir norsk uttalt med ein såkalla rulle-r, rrrr. For mange som lærer norsk kan denne lyden vera ein utfordring. Det er likevel ein betydeleg minoritet som uttaler «r» som rrrr. På norsk kallar me dette for ein skarre-r og det er den same «r» som ein finn på for eksempel fransk og tysk. Lingvistar kallar lyden for ein stemt dorso-uvular frikativ, men eg trur eg held meg til skarr «r». Så mange som 1/3 av nordmenn skarrer på «r», og eg er, som dykk kanskje høyrar, ein av dei.

«Skarre»-r er vanleg på sørlandet og sør-vestlandet, ca. frå Bergen og ned langs kysten til Kristiansand. Det har likevel ikkje alltid vore slik. Denne måten å uttala «r» på kjem frå fransken dei snakkar i Paris. Faktisk var det på eit tidspunkt langt i frå alle i Frankrike ein gong som skarra på r’en. Denne skarre «r»en spreidde seg til København i Danmark rundt 1780. Noreg var på denne tida i ein union under Danmark, og «r» spreidde seg difor vidar til Kristiansad i sør og Stavanger og Bergen i vest på 1800-talet. I byrjinga var det eit storbyfenomen, men det spreidde seg seinare til landsbygda.

E-mail: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/12-skarre-r/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Previous Episode

11 - Troll på Antarktis

E-mail: [email protected]

Transcript to the episode: https://laernorsknaa.com/11-troll-pa-antarktisk/

Article from NRK: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/her-finnes-ikke-korona_-_-det-er-helt-uvirkelig-1.14973996

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

In this episode of "Lær Norsk Nå!", we will look at the Norwegian science base "Troll" at Antarctica. Jansdotter, who will overwinter there this year, tells about her expectations of a life in the ice desert, isolated with only five other people. Antarctica is also the only continent that is yet to be affected by the corona virus.

«Troll» ligger i den norske regionen av Antarktis som heter Dronning Mauds Land. Dronning Mauds Land er 2.7 millioner kvadratkilometer stort, det er 7 ganger større enn hele Norge, og like stort som hele Argentina. Altså et latterlig stort område. Norge gjorde krav på området i 1939, sannsynligvis for hvalfangstrettigheter. I dag derimot er området først og fremst brukt til forskning via Troll stasjonen. Området er oppkalt etter dronning Maud som var dronning i Norge fra 1905 til sin død i 1938, hun var opprinnelig fra Storbritannia, men giftet seg med kong Haakon VII av Norge og ble dermed norsk dronning.

Norge har en lang historie på Antarktis, og den kanskje mest kjente nordmannen til å utforske kontinentet var nok Roald Amundsen, den første til å nå det geografiske sydpolen i 1911. I denne episoden skal vi derimot snakke om en liten forskningsstasjon kalt «Troll». Den åpnet som en sommer-forskningsstasjon i 1990, men ble i 2005 til en hel-års stasjon. Sommer på Antarktis er altså vinter for oss. Januar er dermed høysommer der. Det er først og fremst på sommeren det forskes på Troll, da har forskningsstasjonen en kapasitet på 40 personer. På vinteren derimot har stasjonen bare kapasitet til 8 personer. Rett ved forskningsstasjonen ligger en rullebane for fly slik at man kan fly til og fra forskningsstasjonen.

Next Episode

13 - Genmodifisering

E-mail: [email protected]

For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/13-genmodifisering /

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

New technology leads to change in how we conduct our agriculture. Although humans have for a long time been breeding animals to favor certain qualities, technological developments have now made it possible to change the genes directly. How has this been used in modern agriculture? Is it a good thing or should we be worried?

Fenomenet i seg sjølv er ikkje nytt då dette har blitt gjort indirekte i tusenar av år ved å kontrollera paringa til dyr. Ein vel kven som skal parast med kven, og slik kan ein prøva å avla fram dei eigenskapane ein ynskjer. For eksempel har menneskje lyst på kyr som produserer mykje mjølk. Tradisjonelt har ein då latt dei kyrne som produserer mykje mjølk få mange kalvar. Eit anna eksempel er griser med mykje kjøtt. Ein har eit ynskje om store grisar som kan gje mykje mat, og då er det fordel at den største mannegrisen og største kvinnegrisen får ein grisunge saman som forhåpentlegvis blir ein stor gris. Ein kan også gjera det same med planter, for eksempel tomatar. I utgangspunktet var ville tomatar ikkje større enn blåbær. Kanskje ein i framtida vil få blåbær som er like store som tomatar?

Hundar var nok truleg den fyrste dyrearten som blei modifisert av menneskje for ca. 32 000 år sidan. Eigenleg er hundar og ulvar same art, men på grunn av menneskestyrt avl, altså at menneske har bestemt kven som skal parast med kven, ser hundar og ulvar ganske ulike ut. På plantesida var kveite, altså det ein lager brød av, den fyrste planten som menneske medviten endra for 9000 år sidan. Altså har genmodifisering ein lang historie.

Det som er nytt i dag er at teknologien no har gjort det mogleg å gå inn i organismen og endra spesifikke gen. Den fyrste planten som blei godkjent til å dyrka var tomaten Flavr Savr i 1994 i USA. Ein endra eit gen i tomaten som gjorde at den haldt seg finare lenger, det tok lenger tid før den begynte å rotna. Tomaten blei også modifisert til å smaka betre. Det verker difor som det er mange fordelar med å genmodifisera mat – slik held maten lenger, smaker betre, og er større. Bruken av genmodifiserte planter, GMO, har auka mykje dei siste åra. I 2016 var 12% av all jordbruksareal dekka med GMO planter.