Friluftspodden NIH

I episode 4 diskuterte vi konseptet "tur etter evne" som i lang tid har preget - og fortsetter å prege - friluftslivet som et overordnet råd for trygg ferdsel i naturen. Men hvordan endte vi egentlig opp med frasen "tur etter evne"? Hvor kommer det fra? Og fungerer det som tiltenkt? Vi hadde flere spørsmål enn svar, og trengte noen å sparre med.

Vi tok derfor kontakt med André Horgen, dosent i friluftslivsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge for å høre hva han tenkte om våre drodlinger rundt "tur etter evne". André har flere tiårs erfaring som pedagog og friluftslivsveileder, han har jobbet flere sesonger som guide (både sommer og vinter) på Svalbard, og han har vært, og fortsetter å være, en aktivt stemme i den offentlige friluftslivsdebatten. I 2019 disputerte han med Phd-avhandlingen "Sikkerhet og risiko i norsk friluftsliv og naturbasert reiseliv, en kulturhistorisk studie". Vårt håp var derfor at André kunne gi oss litt mer kontekst til "tur etter evne". Trekke opp de lange linjer og gjerne korrigere oss (les: Axel) skulle det vise seg at vi (les: Axel) var ute på dypt vann.

Ikke bare var André vår første gjest (hurra og velkommen igjen!), han var også en meget kunnskapsrik og hyggelig gjest - som gav oss akkurat det vi var på jakt etter. Nemlig en kulturhistorisk fortelling med "tur etter evne" som omdreiningspunkt.

Hvis du leter etter èn måte å komplisere et tema eller fenomen på, så må det være å slenge på "bærekraft" på slutten. Når det gjelder friluftsliv og bærekraft så har man i de senere årene ofte snakket om "friluftsparadokset". Friluftsparadokset løfter frem dillemmaet rundt hva friluftslivet forbuker, og at friluftslivet slik det fremstår i Norge i dag - faktisk er lite bærekraftig.

Dette er en tematikk som i høyeste grad angår oss her på NIH Friluftslivsfag. Som utdannings- og forskningsinstitusjon på friluftsliv er bærekraftstematikken noe som både preger og påvirker vår forskning og utdanning.

I dagens episode av Friluftspodden har vi nettopp friluftsliv og bærekraft på dagsordenen, for vi ønsker å fortelle litt om hvordan vi jobber med dette her på huset. Derfor har vi invitert inn to kollegaer, Professor Simon Beams og Førstelektor Jannicke Høyem.

Vi presenterer også et lengre tids arbeid som resulterte i en vitenskapelig artikkel, en kronikk i Utemagasinet, og et intervju i FriFlyt (link til alt nedenfor).

Det startet med at vi ønsket å kjøpe inn en skalljakke til bruk på jobb. En slags "arbeidsuniform". Men så var viste deg seg å ikke være så lett å enes om hvilken jakke vi skulle ha. Tiden gikk og diskusjonene vedvarte.

Så kom nyansatte Professor Simon Beams seilende inn og begynte å stille nye spørsmål - hadde vi for eksempel tenkt på dette med bærekraft? Nye diskusjoner oppstod, og vi bestemte oss for å gå metodisk til verks og dukumentere prosessen.

Etter en grundig gjennomgang av både litteratur og egne erfaringer kom vi frem til ett spørsmål og fire faktorer vi mener man bør vurdere før man går til innkjøp av (f.eks) en skalljakke - eller hva som helst egentlig:

Først må du spørre deg selv - "trenger jeg virkelig å kjøpe nytt"?

Hvis du etter lengre tids grubling lander på "ja", så anbefaler vi deg å vurdere disse 4 faktorene når du skal velge hva du skal kjøpe:

1. Holdbarhet
2. Økologisk bærekraft
3. Sosial bærekraft
4. Sosiopolitiske faktorer

Ikke nødvendigvis en enkel øvelse, men vi mener det er en viktig øvelse. Og i dagens episode forklarer vi litt mer hva de fire ulike faktorene rommer - og hvordan vi kom frem til akkurat disse fire.

• Link til vår kronikk i Utemagasinet: "Skall - skal ikke?"
• Link til artikkel i FriFlyt (bak betalingsmur): "Forsøkte å finne den perfekte skalljakken. Historien om da åtte friluftsforskere skulle finne en dugende skalljakke til undervisningen"
• Link til vår vitenskapelig artikkel publisert i Canadian Journal of Environmental Education: "The Jacket: Making sustainable clothing choices in outdoor education"

Hvis du liker å lytte til Friluftspodden NIH setter vi stor pris på at du følger oss på sosiale medier (@friluftspodden_nih), og tipser venner og bekjente om vår eksistens!

Har du har spørsmål, kommentarer eller tips til hva vi bør snakke om eller hvem vi bør snakke med - send oss en epost til [email protected]

Podcasten er redigert og mikset av Axel Rosenberg. Som vanlig, takk til Jørgen W. Eriksen for kritiske og gode innspill i post-produksjon prosessen.

Intromusikk av Music_Unlimited from Pixabay

I denne episoden får vi besøk av klatreren og læremesteren Marius Morstad.

Planen var å få Marius til å forklare hvorfor man ikke blir spesielt flinkere til noe som helst av å gå på kurs. Men det er ikke alltid samtalen beveger seg på rette skinner når man prater med Marius. Ofte sporer den av, og vi havner på steder vi hverken hadde planlagt eller forutsett at vi ville havne. Og veldig ofte er dette bra!

I denne samtalen forklarer Marius hvordan han har utviklet sitt noe uortodokse syn på læring. Han forteller også om de grunnleggende menneskelige egenskapene som gjør at noe læring virker, mens andre former for læring er helt ubrukelig. Kursing uten påfølgende tilrettelegging for trening og øving tilhører siste kategori.

Uansett hvilket syn du har på læring, kan vi garantere at du ikke vil kjede deg mens du hører på denne episoden!

I første del av praten nevner vi en artikkel hvor Marius blir intervjuet av Claus Elmholdt. Artikkelen finner du ved å trykke på linken: "Fjellet som læringslandskap".

Du kan også se Marius Morstad, anno 1987, klatre og prate på det som da var det hippeste av norsk TV-underholdning, nemlig "SenFredag" med Dan Børge Akerø (spol deg ca 7:00 inn i programmet).

Hvis du liker å lytte til Friluftspodden NIH setter vi stor pris på at du følger oss på sosiale medier, og tipser venner og bekjente om vår eksistens!

Og hvis du har spørsmål, kommentarer eller tips til hva vi bør snakke om eller hvem vi bør snakke med - send oss en epost til [email protected]

Podcasten er redigert og mikset av Axel Rosenberg. Som vanlig, takk til Jørgen W. Eriksen for kritiske og gode innspill i post-produksjon prosessen.

Intromusikk av Music_Unlimited from Pixabay

Gjennom sommeren har Axel scrollet opp og ned på Instagram og Facebook - og følt seg stadig med og mer mislykket. Ikke drar han på stilige turer med barna (som mange av bildene på sosiale medier viser), og han glemmer ofte å ta bilder når de først er på tur. Hvis han tar bilder blir de som regel ikke så veldig bra. Men det han ser på Instagram og Facebook er så flott, så vellykket, så idyllisk. Noen ganger kommer han over bilder der "ting har gått på tverke" - men selv da går det på tverke på "en god måte".

Kanskje bør vi alle ta en pause fra sosiale medier i perioder? Og heller fokusere på egne opplevelser og turer - være seg med venner, familie og/eller barn?

Bestemt på å vise verdien av det kortreiste og enkle friluftslivet slår Axel på lydopptaker'n og tar med unga 20 meter ned til moloen for litt krabbefiske (med kokt skinke!). Men så ble det en idyllisk fremstilling av krabbefiske og glade barn. Jørgen blir kritisk - for gjør ikke Axel akkruat det samme som han lar seg irritere over at andre gjør?

Jørgen kan på sin side fortelle om egenopplevde erfaringer hvor de vosknes fokus ikke alltid treffer barna som tiltenkt. Han deler også en historie om en svært så mislykket skitur med barna - til tross for tilrettelegging og lavt ambisjonsnivå.

Akk ja, dette friluftslivet skulle ikke være så lett likevel.

Hva er egentlig greia med krysspeiling? Funker det? Og ikke minst, er det noe man egentlig trenger eller bruker når man er på tur? Axel og Jørgen pirker borti konseptet. Og mens de pirker klarer ikke Axel og dy seg, og bare MÅ slenge på en liten prat rundt kartmapper.

Musikk av Music_Unlimited from Pixabay