Energi og Klima

De som allerede er hardest rammet av kriser rammes også hardest av økte matvarepriser. På kort sikt må verdenssamfunnet reagere umiddelbart med bistand. På lengre sikt må vi skaffe mer mat til en voksene befolkning, samtidig som vi reduserer utslippene, sier konsernsjef i Yara, Svein Tore Holsether.

Verdens matsystem – fra jord til bord – står for rundt 25 prosent av de globale klimagassutslippene.
For å nå målene i Parisavtalen er det helt avgjørende at også utslippene som er knyttet til å dyrke jord, produsere mat, transportere og distribuere den, reduseres mye.

Vi er bare åtte avlinger unna 2030 og det er en enorm oppgave som ligger foran oss, sier Holsether.

I denne ukas podkast forteller han om hvordan energikrisen har synliggjort svakhetene i verdens matsystem. Han forteller om den store jobben som må gjøres for å sikre en mer bærekraftig matproduksjon. Om mulighetene for å kutte utslippene fra gjødselproduksjonen ned mot netto null ved bruk av grønn og blå ammoniakk. Og om de potensielle forretningsmulighetene som ligger i å forsyne skipsfarten med grønt drivstoff.
Ja, også forteller han litt om den mentale helsegevinsten ved å løpe veldig langt og veldig lenge.

I,5-gradersmålet er en utopi. Nye data viser at verden er 1,25 grader varmere nå enn før-industriell tid. Vi vil høyst sannsynlig passere halvannen graders global oppvarming i løpet av 2030-tallet, sier klimaforsker Helge Drange.

I 1990 ble den aller første rapporten fra FNs klimapanel lagt frem. Samme år begynte Drange å forske på havets opptak og frigjøring av CO2. I dag er han oseanograf og klimaforsker, professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og tilknyttet Bjerknessenteret. Han har fulgt FNs klimapanels arbeid fra tidenes morgen.

Det har vært faglig interessant men følelsesmessig opp og ned. Til tider har det vært ganske frustrerende. Men budskapet er så viktig og tematikken så alvorlig at dette er en sterk drivkraft både til å forske og kanskje enda sterkere drivkraft til å formidle, sier han.

Ligger veldig dårlig an
På klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 var mantraet at 1,5 graders-målet skulle holdes innen rekkevidde.
- Det skal utrolig store, umiddelbare kutt til for å klare det. Hvis det var slik at 1,5 graders-målet var det faktiske målet man styrte etter, så måtte politisk handling vært noenlunde i tråd med dette. Men det finnes overhodet ikke, sier Drange.

Ny kunnskap kan få store konsekvenser

Kunnskapen om årsaken til klimaendringene og konsekvensene, har vært kjent i 40 år. Men fjorårets siste delrapport fra FNs klimapanel, presenterte ny kunnskap som kan få store konsekvenser.

Det er første gang vi har lange og gode observasjoner og modeller som kobler global oppvarming og ekstreme værhendelser. Jeg er sikker på at denne kunnskapen vil føre til at vi vil se mange flere søksmål rettet mot land og industrier. Og når det er slått fast at klimaendringene fører til mer ekstrem nedbør og mer ekstrem tørke, blir det mye vanskeligere for de som står bak utslippene å komme seg unna, sier Drange.

Det viktigste med årets klimatoppmøte er hva land melder inn at de vil bidra med for å nå målene i Parisavtalen. I tillegg er jeg spent på om man denne gang kommer i mål med forhandlinger som har strandet to ganger tidligere, sier Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO senter for klimaforskning.

31. oktober starter klimatoppmøtet COP26 i Glasgow.
Det som er spesielt i år, er at alle land er forpliktet til å melde inn nye forsterkede bidrag for å nå målene i Parisavtalen.
- Kina står for nærmere 30 prosent av globale utslipp, så hva de melder er særlig interessant og avgjørende, sier Kallbekken.

Han har deltatt på en rekke klimatoppmøter tidligere. I denne podkasten forklarer han hva som er de viktigste forhandlingssakene på COP26, hvordan forhandlingene foregår, hvilken rolle vertsnasjonen spiller, hvorfor klimatoppmøtet i København ble ansett som en fiasko mens toppmøtet i Paris ble en suksess, hvilke land som er bremseklosser i forhandlingene og hva vi må se av resultat etter COP26 for å kunne kalle årets klimatoppmøte vellykket.

Etter koronakrisen har EU fått en ny krise i fanget: Energikrisen. Den er det ingen umiddelbar løsning på.
- Situasjonen er veldig alvorlig i veldig mange EU-land, sier Alf Ole Ask, Energi og Klimas korrespondent i Brussel.

Energiprisene er rekordhøye, og ligger an til å holde seg høye gjennom vinteren.
Denne uka er det toppmøte i EU der alle EUs statsledere er ventet til Brussel.

Skal EU nå sine klimamål, må den akutte energikrisen håndteres uten å svekke eller forsinke arbeidet med å få vedtatt og iverksatt politikk som trengs for å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 og for å nå målet om klimanøytralitet innen 2050.

Sentralt i EUs klimapolitikk er at fossil energi – som gass – skal fases ut. Også kjernekraften er på vei ut av energimiksen, blant annet i Tyskland, mens i andre EU-land har energikrisen ført til at atomkraften har fått et bedre rykte enn hva den hadde.

Diskusjonen om gassens rolle i overgangen til 2050 og ikke minst atomkraftens rolle i det grønne skiftet kommer til å bli interessant og en het sak fremover, forteller Ask.

Hør hele samtalen med programleder Kirsten Å. Øystese i denne ukas podkast.

Norge er i ferd med å redusere etterslepet av rettsakter. EU-kommisjonens visepresident, Maroš Šefčovič er fornøyd. For nå. Men krevende direktiv og forordninger på energiområdet gjenstår.

– Dette jobber vi med. Jeg tror ikke jeg skal kaste inn noen brannfakkel, sa utenriksminister Espen Barth Eide til Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask på spørsmålet om hva som skjer på norsk side med fornybardirektivet og EUs fjerde energimarkedspakke.

Denne uka har Norge, Island og Liechtenstein møtt EU-kommisjonens visepresident, Maroš Šefčovič, til det halvårlige EØS-rådsmøtet.

Alf Ole Ask snakket med utenriksminister Espen Barth Eide i etterkant av møtet.
I denne podkast-episoden får du utdrag fra intervjuene med Barth Eide om etterslepet av rettsakter, om Norge og EUs grønne industrisamarbeid og om valget til Europaparlamentet 6. - 9. juni som kan ende med et De Grønne får færre plasser og ytre høyre styrker seg.