Alternativ økonomi

De siste tiårene har det skjedd store endringer i eierskapsstrukturen i jordbruket, både i Europa og verden forøvrig. Jordbruksland er utsatt for spekulasjon og landgrabbing, og eierskapet blir stadig mer konsentrert på færre hender. Samtidig fører intensive driftsformer til store natur- og miljøproblemer. Selv om Norge med sitt begrensede jordbruksareal har vært unntatt de største konsekvensene, så er den generelle trenden med stadig færre bønder som driver stadig større bruk, med stadig mindre samsvar mellom ressursgrunnlag og produksjon, synlig her også.
I mange land finnes det derfor store medlemsorganisasjoner som engasjerer seg for et annerledes jordbruk og større demokratisk kontroll over jordbruksarealene. I denne episoden har vi besøkt Land van ons, et nederlandsk medlemskooperativ som kjøper opp jordbruksland for å gjøre det tilgjengelig for bønder som ønsker å drive naturvennlig jordbruk. Vi snakker også med Mari Gjengedal fra Gjengevoll mangesysleri, om forvaltning av jordbruksarealer og å være en outsider i jordbruket. Og vi snakker med Morten Ingvaldsen og Heiner Hansen fra Fokhol gård, om hvordan valget av stiftelse som eierform legger til rette for en annen type jordbruk.

I 1976 lanserte arbeiderne ved britiske Lucas aerospace en omfattende plan for hvordan bedriften kunne gå fra å i stor grad levere flydeler til forsvaret, til å lage mer samfunnsnyttige produkter. Dette skjedde som et svar på ledelsens planer om nedbemanning. Den komplette planen, med forslag til 150 ulike produkter som kunne produseres, går under navnet Lucas-planen.
I denne episoden hører vi Reidun Gjengedal snakke med forsker og aktivist Hilary Wainwright, som har skrevet bok om planen. I England finnes også den nye gruppen The New Lucas Plan, hvor vi har snakket vi Dave King. Mens fra Norge har Håkon Edøy Hanssen fra Rødt vist interesse for planen, og snakker om planen fra et norsk perspektiv.

En morgen i 2019 våknet innbyggerne i den lille skotske byen Langholm til nyheten om at Langholm-heiene, det store naturområdet rundt byen, skulle selges. Nyheten var et sjokk: Ville en ny eier kle området med vindmøller eller granplantasjer? Ville befolkningen miste tilgangen til området? I en fart satte byen sammen en plan for å kjøpe området selv og gjøre det til felleseie. Planen var å restaurere de utarmede økosystemene og lage et naturreservat for å ta vare på området for ettertiden. Naturreservatet er en del av en større plan for å skape arbeidsplasser og utvikling i Langholm.
Det begynner å gå opp for stadig flere at natur og arbeidsplasser ikke behøver å være motsetninger. Organisasjonen Rewilding Britain har kartlagt 33 rewilding-prosjekter i England og funnet at antall fulltids arbeidsplasser har økt med over femti prosent etter at prosjektene startet. De finner også at de nye arbeidsplassene er mer mangfoldige og bidrar til flere typer inntekter til lokalsamfunnet, enn det som var tilfelle før prosjektene startet.
I denne episoden snakker vi med Jenny Barlow og Angela Williams fra the Tarras Valley Nature Reserve, og med Margaret Pool som er styreleder i Langholm Initiative, om prosessen bak oppkjøpet av området og om planene framover. Vi snakker også med Richard Bunting, talsperson for Rewilding Britain, om hvordan økosystemrestaurering bidrar til lokal utvikling.
Musikk i denne episoden: The Back o' Tarras ( & It's oor muir noo) av Iain Bell.

Samtidig som folk flest strømmer til aksjefondene, har eierskapsstrukturen i aksjemarkedene endret seg fundamentalt etter finanskrisen i 2008. Passiv investering har eksplodert, og det har drevet veksten til de store amerikanske investeringsfondene som Blackrock og Vanguard. Hva betyr det at disse investorene nå kontrollerer store aksjeposter i alle deler av økonomien og får stadig større politisk makt? I denne episoden snakker vi med Adrienne Buller fra den britiske progressive tankesmien Common Wealth. Hun undersøker hvordan den nye såkalte "asset manager capitalism" fungerer, og mener det er på tide å stille spørsmålet om hva slags hensikt aksjeeierskap egentlig skal tjene.

Det sies (stadig oftere, virker det som) at det er lettere å forestille seg verdens undergang enn slutten på kapitalismen. Hvorfor er det slik? I denne samtalen vender vi oss mot en sjanger som nettopp er kjent for forestillinger om fremtiden. For hvordan kan vi skape en bedre verden hvis vi ikke kan forestille oss denne verdenen? Science fiction-litteratur er ofte fylt av fabuleringer om teknologi, men hva slags økonomiske modeller bygger disse forestillingene på? Og hvordan kan vi bruke science fiction som et tankelaboratorium for å utforske andre, og helst bedre, økonomiske system? Finnes det fortsatt rom for å forestille oss økonomiske, sosiale og økologiske utopier gjennom science fiction, eller er vår forestillingsevne blitt fanget av teknologisk determinisme og dystopier?
Denne episoden er et opptak av en paneldebatt fra Kåkånomicsfestivalen i Stavanger 26.-29. oktober 2022. Paneldeltakerne er Karl Kristian S. Bambini, stipendiat ved Høgskolen i Østfold hvor han forsker på norske økodystopier, Berit Ellingsen, SFF-forfatter og vitenskapsjournalist, og Alberto Cottica, økonom og initiativtaker til The Sci-Fi Economics Lab. Moderator er Kjerstin Gjengedal. Samtalen foregår på engelsk.
Arrangementet er et samarbeid med Kåkånomics.