Litteratur på Blå

29. mai møttes forfatterne Mette Karlsvik og Karolina Ramqvist psykoanalytiker og professor Siri Gullestad, til samtale om litteratur og mat, og om det å skrive om mat. Mat er kultur, historie og fellesskap, men det kan også være ensomt og komplisert. Hvordan henger begjær, ensomhet og mat sammen i ett og samme sinn? Samtalen ledes av Ida Bostadløkken. Mette Karlsvik fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for romanen Vindauga i matsalen vende mot fjorden (2005) og har senere utgitt flere tekster i ulike sjangre. Debutromanen handler om mat og hvor vanskelig det kan være å prate og spise. Hennes seneste roman Året har tretten netter (2024) handler om ei kvinne som oppslukes av en mann. Hun venter, lengter, skriver meldinger, sletter og skriver nye. Romanen tematiserer også et mor-datter-forhold, og mat spiller en viktig rolle, slik mat også gjør i Karolina Ramqvists forfatterskap. Karolina Ramqvists roman Alltings början fra 2012 fikk stor oppmerksomhet i Sverige. Romanen gir oss et usensurert bilde av et Stocholm fullt av kulturmenn og unge kvinner fortalt gjennom tenåringsjenta Sagas, øyne. Saga er oppslukt av Victor Schantz og lever i et lidenskapelig og destruktivt forhold til ham fra hun er 15 til hun er i begynnelsen av tjueårene. Romanen skriver frem en konflikt mellom feministiske prinsipper om å ikke la seg behandle dårlig og det å bruke tiden på å vente på en manns oppmerksomhet. Og om å ha noe som kun er sitt. I Karolina Ramqvists siste roman, Brød og melk, skriver forfatteren mer om et annet, skjult liv: maten. Hvordan lage den, og ikke minst: Hvordan spise den?

Obs. noe lav lyd. Som en flukt fra et krigsrammet Finland skapte Tove Jansson den fantastiske Mummidalen – en i utgangspunktet idyllisk og sommerlig barndomsverden bebodd av de hvite lubne trollene og deres venner. Siden den første boka utkom i 1945 har industrien rundt mummitrollene vokst seg massiv. Den inkluderer i dag fornøyelsesparker, tv-serier, kafeer, filmer og endeløse mengder av mummi-produkter. I havet av kaffekopper og sanger man lett får på hjernen må vi ikke glemme hvordan det hele startet: med ni bøker som gjennom tematiseringen av vennskap og ensomhet, utopi og undergang, hygge og uhygge har blitt stående som udiskutable klassikere innenfor både barne- og voksenlitteraturen. 21. mai inviterer Litteratur på Blå til en dybdesamtale om mummibøkene med Marie Alming og Janina Orlov. Alming er forfatter og bibliotekar, og skrev i 2008 en masteroppgave om mummibøkenes fremstilling av usynlige, uhyggelige og (u-)hjemlige rom. Her diskuterer hun hvorvidt disse rommene bidrar til å skape ulike nivåer i tekstene som appellerer til enten barne- eller voksenlesere. Orlov er oversetter, universitetslektor ved Stockholm universitet og Jansson-ekspert. I artikkelen ”Creating the Eternal Farewell” argumenterer hun for bevegelse som et av mummifortellingenes hovedtrekk – bevegelse mellom lys og mørke, fra barn til voksen, og alltid mot det evige farvel. Samtalen ledes av Marthe Udnæs, som i sin masteroppgave skriver om mummibøkenes ensomhetstematikk. «Jag ska berätta om att drömmen är viktigare än verkligheten», skrev Tove Jansson i et arbeidsnotat til den siste mummiboka Sent i november. Sitatet vil fungere som utgangspunkt for samtalen, der vi vil diskutere bøkenes status som barnelitteratur og reise spørsmål rundt hvordan de fremdeles fengsler og fascinerer et voksenpublikum. Hva rører seg i dypet av denne trygge, barnlige sommerverdenen? Og hva skjuler seg bak den lykkelige, harmoniske mummifamilien? LpB 21.5.19

Ingmar Bergman har utvilsomt alltid vært mest kjent som filmregissør, men 2018 synes å bli forfatteren Bergmans virkelig store gjennombrudd. Nylig uttalte den svenske forleggeren Håkan Bravinger: «Jeg tør si at om 100 år vil kanskje ikke filmene hans lenger finne sitt publikum, slik stumfilmene ikke lenger har et naturlig publikum, men manusene hans og skriftene vil leve. Han var en stor forfatter på linje med Strindberg og Ibsen». I 2018 gjør Bravingers forlag Norstedts sitt for forfatterskapet, med bl.a. utgivelsen av seks volum av Bergmans arbeidsbøker, en biografi som særskilt handler om Bergman som forfatter, samt gjenutgivelsen av den fenomenale selvbiografien Laterna Magica og hans dypt humanistiske romantrilogi Den gode vilje, Søndagsbarn og Fortrolige samtaler. Bergmans romaner speiler motiver som man kjenner fra hans mest kjente filmer som Scener fra et ekteskap, Fanny og Alexander og Høstsonaten, og er en varm og skånselløs skildring av hans foreldres første forelskelse og ekteskap, med deres grunnleggende personlighetskonflikter som forstyrrer og vanskeliggjør livet. I Om våren skriver Karl Ove Knausgård om hvordan romanene gjorde stort inntrykk på ham da han jobbet med sin første bok Ute av verden, der inspirasjonen ifølge Knausgård selv tydelig er til stede. Men til tross for Bergmans åpenbare litterære kvaliteter beskriver Jan Holmberg hvordan Bergman selv «misstrodde språket i allmänhet och skriften i synnerhet. Hur kunde det komma sig? Var han ärlig när han påstod att han över huvud taget inte kunde skriva?». Dette paradokset ønsker Litteratur på Blå å undersøke nærmere når vi gjør et dypdykk i Ingmar Bergmans forfatterskap. I panelet: LINN ULLMANN: Forfatter. Hennes siste roman er De urolige på Forlaget Oktober (2015). JAN HOLMBERG: Forfatter og v.d. for Stiftelsen Ingmar Bergman. Ga nylig ut boken Författaren Ingmar Bergman på Nordsteds forlag. Ordstyrer for anledningen er Pål Sundby fra redaksjonen i Litteratur på Blå.

I juli i år kom den tospråklige antologien "6 meksikanske og 6 norske poeter". I den settes to litterære verdenshjørner opp mot hverandre gjennom tekster av blant andre Cecilie Løveid, Hugo García Manríquez, Katrine Heiberg, Pedro Carmona-Alvarez og Maricela Guerrero. Den 29. oktober har Litteratur på Blå æren av å få én av de meksikanske bidragsyterne, kritikerroste Andrea Alzati, på besøk, og vi inviterer til samtale om meksikansk og norsk samtidspoesi med poet og oversetter Inger Elisabeth Hansen og antologiredaktørene Carina Elisabeth Beddari og Bendik Vada. I panelet: ANDREA ALZATI (f. 1989), er en kritikerrost meksikansk poet. Hun studerte latinamerikansk litteratur ved Universidad Iberoamericana i Mexico by. Hun er forfatter av tre bøker: Animal Doméstico, (Mexico: JUAN MALASUERTE, 2017), Algo tan oscuro que no tiene nombre (Mexico: Dharma Books & Publishing, 2018) og Todos mis quchillos (Chile: Komorebi Ediciones, 2019), i tillegg til å være publisert i antologier i blant annet Mexico, Peru, Spania, Ecuador, Chile og Norge, nå senest i antologien 6 meksikanske og 6 norske poeter (TUR Forlag, 2019). INGER ELISABETH HANSEN (f. 1950) regnes som en av Norges fremste og mest særpregede lyrikere. Hun har skrevet ni diktsamlinger og i tillegg gjendiktet flere spanskspråklige forfattere, blant annet Cesar Vallejo. Hun er blitt tildelt blant annet Doblougprisen, Den Norske Lyrikkprisen, Aschehougprisen og Gyldendalprisen. Hennes diktbok "TRASK, FORFLYTNINGER I TIDAS SKITNE FYLDE" (2003), fikk Brageprisen og ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. BENDIK VADA (f. 1996) debuterte med diktsamlingen "Vak" i 2017, og sitter i redaksjonen for tidsskriftet Beijing TRH. CARINA ELISABETH BEDDARI (f. 1987) er litteraturviter og kritiker i Morgenbladet. Velkommen!

Det er Halloween, og vi på Litteratur på Blå synes det er på sin plass å snakke om en av de mest definerende skrekk-romanene fra 1899-tallet – Mary Shelleys Frankenstein. Historien om den overmodige forskeren som mister kontroll over skaperverket sitt har fascinert og skremt lesere siden den først kom ut i 1818. 200 år etter er den stadig like aktuell, særlig i sin undertittel: Den moderne Promethevs. I lang tid har det rast en debatt om transhumanisme. Vi er i dag i stand til å endre og forbedre mennesker i stor grad – spørsmålet er om vi bør gjøre det, og hva det vil føre til. Litteraturen er på sin side full av disse forbedrede menneskene, som regel med en advarsel bunnet i en åpenbar frykt, en frykt som blir eksemplisifert i Dr. Frankensteins monster: Hva skjer om disse menneskene blir sterkere enn oss, hva om de utrydder oss? Hva om vi mister kontrollen over vår egen oppfinnelse? I litteraturen virker svaret på denne frykten å gå ut på en tydelig grense mellom hva som er menneske og hva som ikke er det. Så hvorfor er ikke Frankensteins monster et menneske? Og til slutt (siden det er Halloween): hvorfor skremmer det oss sånn? I panelet: ANNA MCFARLANE - Postdoktor ved Universitet i Glasgow og forsker på Frankenstein, medisinsk science fiction og posthumanisme. LINE HENRIKSEN - Har en doktorgrad fra Linköpings Universitet i Sverige, og er spesialist i monsterteori, hauntology og feministisk posthumanisme. PETER SVARE VALEUR - Førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen. OLAF HAAGENSEN - Litteraturkritiker og journalist i Morgenbladet. Samtalen ble ledet av Aurora Aambakk Eriksen fra redaksjonen til Litteratur på Blå.