Lær norsk nå!

Norskappen App Store: Norskappen on the App Store (apple.com) Norskappen Google Play (Android): Norskappen - Apps on Google Play

Nettsida til Martin: A collection of all Norwegian Learning Resources

Samiske ressursar:

SNL samisk: https://snl.no/samisk

Samiske veivisere: https://samiskeveivisere.no/innforing-i-de-samiske-sprakene/

Språkrådet samisk: https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Spraka-i-Norden/Samisk/

Sametinget: https://sametinget.no/sprak/fakta-om-samiske-sprak/

Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/samiske-sprak/fakta-om-samiske-sprak/id633131/

NDLA: https://ndla.no/subject:1:51a7271b-a9d5-4205-bade-1c125a8650b5/topic:2:fa404de7-b027-4a38-8d23-33493a3a9a69/topic:2:3dd5fe5b-6c59-4245-81ec-340e70059fea/resource:26501c1b-b001-4d54-9f76-ba1f406bd6f5

SNL nordsamisk: https://snl.no/nordsamis

Epost: [email protected]

Episoden på nettstedet: laernorsknaa.com/105-samiske-sprak/

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

De samiske språkene er en gruppe språk som tilhører den finsk-ugriske språkfamilien. Det er altså ikke et indo-europeisk språk slik som norsk, spansk, russisk og engelsk. Norsk og samisk er altså mer ulike enn norsk og russisk. Andre språk i den finsk-ugriske språkfamilien er finsk og ungarsk. Finsk er nærmere samisk enn ungarsk, men selv finsk er ganske annerledes enn de samiske språkene. En person som kan finsk vil derfor ikke forstå samisk, akkurat som en person som kan norsk ikke vil forstå russisk.

De samiske språkene blir snakka i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er ca. ti ulike samiske språk. De blir tradisjonelt delt inn i to hovedgrupper: vestsamisk og østsamisk. Disse hovedgruppene deles videre inn i fem undergrupper:

• De vestsamiske språkene: sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk
• Og de østsamisk språkene: enaresamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk.

E-mail: [email protected]

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/12-skarre-r/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

In Norwegian, the "r" is usually pronounced as a rolling sound, voiced alveolar trill. For many learning Norwegian, maybe especially people from English-speaking countries, this "r" can be a bit hard to pronounce. Luckily, there is another way of pronouncing the "r" in Norwegian, which is the "skarre r", or the same "r" that is used in for example German and French. This "r" is normal in the Southern and South-Western part of Norway. We will examine this "r" in Norwegian more closely in this episode.

Som oftast blir norsk uttalt med ein såkalla rulle-r, rrrr. For mange som lærer norsk kan denne lyden vera ein utfordring. Det er likevel ein betydeleg minoritet som uttaler «r» som rrrr. På norsk kallar me dette for ein skarre-r og det er den same «r» som ein finn på for eksempel fransk og tysk. Lingvistar kallar lyden for ein stemt dorso-uvular frikativ, men eg trur eg held meg til skarr «r». Så mange som 1/3 av nordmenn skarrer på «r», og eg er, som dykk kanskje høyrar, ein av dei.

«Skarre»-r er vanleg på sørlandet og sør-vestlandet, ca. frå Bergen og ned langs kysten til Kristiansand. Det har likevel ikkje alltid vore slik. Denne måten å uttala «r» på kjem frå fransken dei snakkar i Paris. Faktisk var det på eit tidspunkt langt i frå alle i Frankrike ein gong som skarra på r’en. Denne skarre «r»en spreidde seg til København i Danmark rundt 1780. Noreg var på denne tida i ein union under Danmark, og «r» spreidde seg difor vidar til Kristiansad i sør og Stavanger og Bergen i vest på 1800-talet. I byrjinga var det eit storbyfenomen, men det spreidde seg seinare til landsbygda.

Epost: [email protected]

Teskten til episoden: https://laernorsknaa.com/24-kjonnsforskjeller/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Et kromosom skiller menn og kvinner: Y kromosomet. Menn har et y kromosom, som alltid kommer fra far, og et x kromosom som alltid kommer fra mor. Kvinner har derimot to x kromosom, et fra hver forelder. Dette er grunnlaget for kjønnene i mennesker. I dag skal vi snakke om noen av forskjellene mellom kjønnene, og vi kommer til å dele dem inn i tre kategorier: Fysiologiske, psykologiske/kognitive og sosiale forskjeller.

Kjønnsforskjeller har vært og er svært viktige i mange kulturer og opp igjennom historien. Likevel er det viktig å understreke at menn og kvinner er likere enn de er ulike. I historien finnes det utallige eksempler på at antatte kjønnsforskjeller har blitt brukt til å gi fordel til et av dem, særlig mannen. For eksempel fikk ikke kvinner studere på universiteter eller stemme i valg på grunn av at man på den tiden antok at kvinner var mer impulsive og følelsesstyrte enn menn. Kvinner gikk etter følelser mens menn var rasjonelle. I den tiden var det derfor logisk at kvinner burde være i hjemmet og passe barn, ettersom det var det de var egnet til. Slik var kjønnsforskjellene. Selvsagt stemmer ikke dette, og det er derfor vi må være forsiktige med å si hva som skyldes medfødte kjønnsegenskaper og hva som bare er et resultat av samfunnet.

I dag kan man derimot gjerne se en motsatt tendens; kjønnsforskjeller blir trivialisert og glemt. Kanskje vi overkompenserer for tidligere samfunn? Før ble for mye tillagt kjønnsforskjeller, mens i dag har vi kanskje en tendens til å si at det ikke finnes kjønnsforskjeller. Kvinner og menn er mer eller mindre helt like, og alle forskjeller mellom dem er på grunn av samfunn og kultur. Kjønn blir dermed bare et identitetsspørsmål. Dette er å gå for langt den andre veien, nemlig å relativisere kjønnsforskjellene for mye. For det finnes faktisk kjønnsforskjeller som gjør at menn og kvinner tenker litt ulikt, oppfører seg litt forskjellig og fungerer litt annerledes. La oss nå gå over til å se litt nærmere på enkelte forskjeller mellom kjønnene. Vi begynner med å se på fysiologiske ulikheter mellom kjønnene.

Fysiologi

La oss starte med noen av de mest åpenbare forskjellene.

· Menn er i gjennomsnitt 15% tyngre enn kvinner. For eksempel er gjennomsnittsvekten for amerikanske menn over 20år på 86kg, mens det for amerikanske kvinner er på 74kg.

· I gjennomsnitt er kvinner lavere enn menn. Norske menn er i gjennomsnitt 179,74cm høye, mens norske kvinner er 165,56cm høye. Dette er en forskjell på litt over 14cm. Kjønnsforskjellen i høyde pleier å ligge på rundt 15cm. Likevel er norske kvinner i gjennomsnitt høyere enn indonesiske menn. Indonesiske menn er i gjennomsnitt bare 158cm, mens norske kvinner er 165,5cm. Høydeforskjeller har altså derfor også mye med hvor i verden man kommer fra.

· Kvinner har større hofter i forhold til midjen sammenlignet med menn. Kvinner har større hofter ettersom de kan føde unger.

Epost: [email protected]

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I denne episoden snakker jeg og Ole om julefeiringa hjemme på Jæren. Vi snakker om hvordan vi vanligvis pleier å feire jul, noen juletradisjoner i familien og litt om planene våre i år.